Blogg for Liviren 05 halm

Som andreklassinger er vi allerede blitt godt skolert i den nye lærerplanen. Kunnskapsløftet følger oss i tankene når vi nå skal ut i praksis. Kunnskap er viktig, og de små som skal overta vårt kompliserte samfunn, er bare forpliktet på å lære enda mer formell kunnskap enn det vi voksne besitter.

Målene er klare, de er lette å kontrollere. Har vi fått til det vi skal på kunnskapens arena?Men er det ikke også noen andre ikkemålbare kunnskaper? Jo, heldigvis. Gudmund Hernes sin generelle del står fast. Den har høstet stor internasjonal anerkjennelse. De seks mennesketypene som skal integreres til det mennesket som besitter en kunnskap som gjør oss til ansvarsfulle individer og medmennesker.

Vi må ikke glemme at også dette er kunnskap på høyt nivå. Kanskje er det disse verdiene vi trenger mer av for å videreføre en verden som det er verd å leve i.

Så skjer det igjen. Det ringer og det ringer. Nå er jeg blitt så vant til å høre den lyden, så jeg reagerte ikke en gang. Det var de andre som sa det; brannalarm, vi må pakke sammen.

Sakte ruslet vi ut. Ingen panikk noen steder. Skolen ble sakte tom, og vi stod der i regnværet. Den dagen det virkelig skjer, håper jeg at folk tar det på alvor. En ting er i alle fall sikkert. Det vil ikke bli trengsel ved dørene. Vi rusler sakt ut……..

Som en godt voksen dame som skal sette seg inn i en helt ny teknisk verden på denne høyskolen, har helpdesk mange ganger vært en god trøst og tanke i “nøden”. Alltid hjelpsomme, blide og serviceinnstilt.

Høyskolen som skal være en trendsetter for resten av skoleverket i regionen, bør se sin mulighet til å påvirke alle disse andre skolene. Skal teknikken funke og lærere som ikke er født med teknikken i hodet ha en mulighet til å videreføre dette verktøyet i praksis, må hver skole ha en helpdesk. Jeg mener ikke en faglig ansvarlig lærer, men en yrkesgruppe som kan mekke når ting går i lås.

Vaktmesteren er jo snart forsvunnet fra skolehverdagen. Kanskje trenger vi noen datavaktmestere i stede.

Kunnskapsløftet skal ha bruk av digitale verktøy i alle fag. Spennende! – men jeg håper også at de ansvarlige myndighetene forstår at teknikken har sin pris i kroner og ører også.

Leste her om dagen i fagbladet for lærere “Utdanning” at det er kommet forslag om femårig lærerutdanning for oss studenter. Kravet til kunnskap er bare økende, og tanken er vel at hvis læreren besitter mer kunnskap, vil også elevene lære mer.

Men er det så enkelt? Etter et år på lærerutdanningen sitter jeg igjen med noen spørsmål. Det gjelder spesiellt alle forelesningene våre, og de er det mange av i løpet ev en uke. Mye stoff skal læres inn, og auditorier gjør det vanskelig med andre former for undervisning enn den tradisjonelle.Læreren lærer bort og vi studenter tar i mot.

Vi lærer at det viktigste når vi kommer ut i skolen er at vi hele tiden og absolutt hele tiden må ha MAKVIS i hodet. Mål, aktivitet, kvalitet, variasjon, individualisering, samarbeid.osv. osv. Den autonome lærer. Forholdene i grunnskolen ligger vel ikke alltid til rette for alle disse MAKVIS-kravene, men vi kan vel ikke vri oss unna med rom som ikke passer eller kunnskap som må læres inn.

Blir vi bedre rustede lærere om vi får et femte år med mer tørr (men nyttig) kunnskap?-Kanskje er det vi trenger en trening i skolehverdagen vi skal møte. En trening i å se at høyskolelærerne bruker alle disse  MAKVIS-bokstavene.Drille oss i dette. Ut og inn og på mange måter.

Livet er ikke det verste man har, om litt er kaffen klar!

Hvem kan klare seg uten kaffe om morgenen? – ikke jeg i alle fall.

Forventningene var store da jeg begynte på nytt skoleår nå i august. Medbrakt kaffe på termos og kaffesøl i sekken skulle nå være en sagablott. Vi hadde fått mye informasjon og bygget  opp store forventninger til den nye kantina.

Men hva hender? Køer så lange som et vondt år i pauser så korte at vi knapt rekker det mest nødvendige av ting som må gjøres.Så brast kaffedrømmen, og tanken på tilsølte bøker i sekken snek seg inn igjen.

Løsning nr 2 kom fra en annen morgenkaffetrengende medstudent.Det fantes kaffeautomat. 2 kroner dyrere pr kopp, men pytt, pytt. Hva gjør man vel ikke når trangen er stor.

Livet er ikke det verste man har, om et tastetrykk er kaffen klar. Men gleden skal vist ikke vare lenge når det gjelder denne lille men nødvendige del av hverdagsmorgenen. Det ene etter det andre lyset sluknet på “kaffebildet” på automaten, og en dag var alle bildene slukket. Så hva gjør jeg nå?

Teknikken er på et høyt plan her, men skal det ikke være mulig å nyte den enkleste av alle gleder?

Kan noen gjøre noe med dette?